Det er mange høner som legger egg i hytt og gevær, det ene etter det andre, et stort, et lite, et hvitt eller et mørkt. Det er desverre noen av disse eggene som blir knust, spist eller blir fjernet av bonden på ulike måter. Men det er noen egg som vokser opp til å bli nydelige gule kyllinger som piper høyt, men er Guds skaperverk og så fantastiske søte. De blir igjen til høner som igjen kan legge egg.
Dette er fortellingen om høna som ikke kunne få egg. Alle de andre rundt henne fikk egg, men ingen egg kom, samme søren hvor mange ganger hanen var på besøk:( De andre hønene lo av henne og sa: "du er ikke som oss du, du er en stygg stygg høne som ikke fortjener å få egg - det er derfor Gud ikke gir deg noe". Men høna aksepterte ikke at de andre hønene lo av henne. Hun tenkte på eventyret om den stygge andungen som ble til en nydelig svane - smilte tilbake til de og tenkte for seg selv: "Bare vent dere".
Høna tenkte at hun kanskje måtte gå litt mer rundt i buret for å mosjonere kroppen, kanskje det da kom ett egg. Men selv om hun gikk 17 steg, og de stegene tok laaaang tid, så kom det fremdeles ikke noe egg. Hun gikk til doktor Hønegod og der fikk hun vite at det kanskje aldri kom til å komme noen egg siden hun ikke hadde fått noen til nå. Men hanefar var ikke interessert i det tullet der, han fortsatte å komme på besøk og brydde seg ikke om noen av de andre hønene...
Dagene gikk, og årene gikk, og høna hadde fremdeles ikke fått noen egg. Snart begynte hun å gi opp håpet. Hun hadde fått lov til å låne egg av noen andre for å sitte og ruge på de, men hun fikk ikke den riktige varmen i kroppen av dette. Høna ville så gjerne ruge på sitt eget egg.
En dag så kom bonden inn for å hente høna som ikke kunne legge egg, han kunne jo ikke bruke en slik høne. Han solgte henne bort til en annen bonde, og der skjedde det noe helt utrolig. På denne bondegården var det en høne som la mange egg, men hun valgte å ikke ruge på dem selv. Selv om hun klekket i hytt og gevær, så ville hun ikke ruge på de til de ble fine og gule kyllinger. Bonden plasserte høna som ikke kunne få egg selv inn i denne bondegården i håp om at hun kanskje ville ruge på eggene for den andre høna. Og som sagt så gjort, høna som ikke kunne legge egg la seg ned og ruget på de eggene som var forlatt av sin mor. Da det første egget ble sprekt og kyllingen så det første glimtet av verden møtte han den høna som kom til å være hans mor. Det var ikke moren som hadde klekt ham ut, men det var høna som selv ikke kunne legge egg. "Mamma!" sa kyllingen og krøp inn i unden vingen til høna. De fikk en egen liten gårdsplass for seg selv, og bonden smilte lykkelig og takket Gud.
