Sletter denne bloggen. Prøvetiden for oss er over. Jeg reagerte så på medisinene at jeg kan ikke gjøre det mer. Ingen mer medisiner på meg.

Vi går nok over til å adoptere om noen år, når vi er klare for det.

Peace out!

Medisiner hentet

I dag kom dumme tante rød - men denne gangen var jeg faktisk irritert for at den ikke kom på tida fordi da må jeg vente flere og flere dager på å starte med medisiner. Men nå har jeg fått hentet medisinene.

Onsdag starter jeg på 2 tabletter med Pergotime, helt fram til søndag. Så på søndag starter jeg med en sprøyte med 50 IE Puregon hver dag fram til tirsdag. Så er det ultralyd på onsdag for å se hva som har skjedd.

Gruer meg til en del ting.
1. Gruer meg til å ta pergoen siden jeg sist gang fikk så syyyykt metallsmak i munnen.
2. Gruer meg til å ta sprøyte på meg selv for første gang i mitt liv - så håper virkelig det går bra.
3. Gruer meg til å dra på ultralyd for å se hva som har skjedd. Håper virkelig at det er folliker som har vokst og alt er greit med en gang, for FY SØREN - det var dyre tabletter og sprøyter. Men men.. Alt for å få babyføtter løpende på gulvet her heime ja!


Har noen av dere lesere hatt noen erfaring med Pergo/Puregon?

Huff...

Da var det en ny smell!! Jeg og min mann var ute og spiste i dag, og vi var så "dumme" at vi valgte å gå på buffet... Da spiser man jo mye mye mer enn det man har godt av. Heldigvis så var jeg flink og spiste masse sjømat og ikke så mye usunt. Men se på tallerken da.. Dette var bare 1 av 3 + dessert. Lurer på hvor mange kalorier det var? Jaja. En mor til et barn trenger å være litt glad også - og jeg blir glad av mat. kanskje hvis jeg blir kjempe glad, så blir jeg gravid? Hvem vet:)
Hehe... Det er vel lov å ha sine egne teorier.

Nei, nå skal jeg starte på sterke medisiner osv, så da må jeg kose meg litt før jeg begir meg ut på det. Ikke sant? Hihi

Spennende...

Nå har vi en veldig spennende tid i møte. Jeg fikk brev fra klinikken i dag med resept på tabletter og sprøyter. Jeg vet ikke helt hvordan jeg gjør det, så jeg skulle egentlig ønske at jeg kunne prate med noen som har gjennomgått det samme. Har ikke helt funnet en blogger som har gjort det, men får lete videre.

Skal ha pergotime dobbel kur, Pregnyl og en annen på P (har glemt det nå...). De skal visst fortelle meg hvordan jeg skal gjøre dette når jeg får menstruasjon, men har en del spørsmål merker jeg. Kan jeg ta sprøytene alene første gang uten å ha en lege til stede..? Hva hvis jeg er allergisk for innholdet..? Er det noen bivirkninger osv?

Men de største tankene mine spinner rundt: "Kommer dette til å fungere...?". Jeg håper virkelig virkelig virkelig at dette kommer til å virke. Det hadde vært så herlig. 2000 kroner i medisiner..... Vi har mange sjanser etter dette hvis det ikke fungerer, for dette er jo "bare" hjelp til å få eggløsning. Men jeg håper virkelig ikke at det er noe annet galt med kroppen min. Det holder med det faktum at jeg ikke kan få eggløsning - jeg håper virkelig ikke jeg får beskjed om at eggleder er tett eller noe annet slik som jeg vet mange har fått beskjed om...

Har blitt kjent med en del andre medbloggere, og er veldig glad for at dere støtter meg slik som dere gjør. Tusen takk!

Fornøyd i dag ja

I dag fikk jeg telefon fra klinikken, der sykepleieren fortalte meg at jeg hadde rett. For det første blir jeg alltid glad når jeg har rett, men denne gangen ble jeg ekstra glad! Hun fortalte meg at jeg hadde rett angående utregning av BMI. Legen sa til meg at jeg måtte ha en BMI på under 32 - og hun mente at det ville jeg få hvis jeg veide 92 kilo. Men hver gang jeg har regnet så har jeg kommet fram til at en høyde på 174 cm vil si en BMI på 31,4.

Heldigvis har jeg rett. Og grunnen til at jeg er så glad for det, er fordi nå har jeg en så lav BMI at jeg kan starte med å få hjelp fra klinikken til å få eggløsning.

Jeg har gått på Pergotime før, men dette har jo da ikke fungert. Så denne gangen skal jeg starte med sprøyter i tillegg til Pergotime. Jeg vet ikke hvordan sprøyte det her er.

Det første jeg og min mann må gjøre er å dra til sykehuset og teste oss for HIV og Hepatitt. Dette er standardtester, for hvis jeg plutselig får mange egg så kan de ta de ut og befrukte eggene der og fryse resten- og da er de nødt til å ha på papiret at ingen av oss har disse sykdommene, for da får vi ikke lov av staten å ta ut eggene. Jeg regner jo med at de er negative. Så det går bra.

Det neste som skjer er at når jeg har fått menstruasjon så skal jeg ringe til klinikken, og får da beskjed om hvordan jeg skal ta sprøytene. Huff, gruer meg til det, men regner med det går greit.

Så er det bare å vente og se-og så gå til gynekologen for å få se hva som har skjedd.

SÅ DERFOR ER JEG VELDIG GLAD I DAG! Jeg har nådd vektmålet som gjør at jeg kan få assistert befruktning!! Jeg skal selvsagt jobbe videre med å gå enda mer ned i vekt, fordi jeg vil gjøre alt for at mitt kommende barn skal få en frisk og sunn mor. Jeg kommer alltid til å kjempe mot overvekt, men jeg kommer heller aldri til å gi opp - ihvertfall ikke når jeg får slike flotte dager som dette:)

Mattips 4

Italiensk gryte med salat og loff

Lag italiensk gryte TORO med 300 gram svinekjøttdeig. Kok den mye mye lenger enn det som står på pakka, for da får den en god tykk konsistens.

Del opp gryta i fire deler, og ta den ene delen på tallerken.

Inntil har jeg da 40 gram loff med vita smør på. Litt salat og 15 gram hamburgerdressing.
Middagen er da på rett rundt 400 kcalorier.

Mattips 3

Pasta med pølse, saus og nam:) (Nam = rødløk og løk)

Retten inneholder altså 400 kcalorier + ost (hvorav disse kaloriene kan settes på melk på roede-dietten hvis du ikke drikker melk på dagen:

150 gram makaroni (225 kcal)

100 gram go` og mager grillpølse (145 kcal)

0,25 dl kremet kyllingsaus (25 kcal)

Rødløk og løk (etter ønske)

+ ost revet på toppen

Kok makaroni. Stek pølse. Lag saus. Gratiner i ovnen på 200 grader i ca. 10 minutter, eller til osten har smeltet. Nam:)

Veiedag i dag

Nå kom det en ny veiedag snikende på, og det kom fortere enn planlagt... Hehe...

Jeg veide sist 95, og nå veier jeg 94,8.

Det er ikke så mye å skryte av nei. Men jeg er bare glad for at jeg ikke har gått opp siden jeg har hatt noen sprekker i påska. Jeg vet ikke hva det er med påske, men det er nesten verre for meg å spise sunt da enn det er i jula. De fleste har det motsatt... men men... I går var jeg i selskap - og da gikk det noe kake og godteri (IGJEN). Men i morgen tidlig starter treningen igjen og da skal vi se at det endrer seg. Håper jeg. Men målet for i dag er 94,5 så jeg ligger fremdeles under målene mine - og da er jeg fornøyd.

Mitt neste mål er 93,5 kilo innen 17. mai - så det håper jeg at jeg klarer.

Påsketanker

Har hatt litt depressive tanker i dag. Lurer så på hva fremtiden vil bringe, hvordan og om jeg får barn er selvsagt den største tanken som står i hodet mitt. Jeg lurer på om vi får lov til å adoptere, om vi får barn på den naturlige måten, om vi får barn ved hjelp av assistert - eller om vi ikke får barn i det hele tatt. Av og til skulle jeg ønske at jeg visste hva som skjer i fremtiden, for da kunne jeg kanskje brukt mindre tid til å tenke på det og mer tid på å komme fram til "målet"...

Men er jo på vei da - vet ikke hvor, men et eller annet sted er jeg på vei. Nå er det ikke lenge igjen til jeg skal ringe til fertilitetsklinikken og høre hva jeg skal gjøre. Har kommet under det målet som gjør at jeg kan ringe og bestille time, så er det "bare" tre kilo igjen til vi kan starte behandling. Veldig spennende, skummelt og psykisk tungt.

Det er det psykiske som er det vanskeligste av og til. Men jeg holder på å skrive bok (ja, du leste rett, jeg skriver bok) om mine tanker om infertilitet. Jeg har fått priser på hvor mye det vil koste å gi den ut, og slik det ligger an nå så er dette en mulighet. Jeg er så frustrert over at det ikke finnes noen bøker der man kan lese om andre som har opplevd det samme som meg, å få vite at man ikke kan få barn. Det eneste som finnes der ute er danske bøker om det samme tema, og i Danmark har de jo andre lover enn her - så den er ikke så aktuell. Noen andre bøker som finnes er bøker fra før 80-tallet, og de er ikkje så aktuelle lenger for mye har endret seg. Det siste som finnes er bøker fra fagfolk - mennesker som har hatt pasienter som er barnløse. Det er ikke det jeg savner å lese om, jeg savner å lese om personlige tanker når man er barnløs. Hva man tenker, hva man føler og hva man går igjennom. Det hadde vært så godt å ha noen å "prate" med gjennom en bok - kjenne at det er normale følelser man går igjennom og at det er mange andre som opplever det på samme måte.

Dette er grunnen til at jeg holder på å skrive bok. Jeg skulle gjerne blitt ferdig med den og gikk den ut, men når jeg ikke vet hva som er fremtiden enda så blir jeg heller ikke ferdig. Jeg vet ikke om slutten blir: "Yey, jeg har fått barn". Eller: "Jeg har nå slått meg til ro med at det er ikke meningen at jeg skal ha barn". Derfor kommer jeg heller ikke til slutten av boka. Boka følger meg fra vi startet å prøve, fram til nå. Handler om vektnedgangen min, hvor vanskelig det er osv. Tanker, følelser osv. Den inneholder også en del dikt, fortellinger og brev jeg har skrevet i de ulike situasjonene jeg har vært i.

(Grunnen til at det blir litt dårlig skrevet er fordi jeg ser på kamp samtidig som jeg skriver nå, så det er ikke så gode setninger her. Men samma det;) )

Så når jeg engang blir ferdig med boka så håper jeg at noen kan få utbytte av det jeg har skrevet. Jeg håper at mine nærmeste vil lese den, slik at de kan få se hva jeg og min mann har gått igjennom, og jeg håper at mennesker som går igjennom det samme som meg og som trenger en slags "støttespiller" kan henvende seg til den og kanskje tenke: "Ja, slik føler jeg det også".

Hmm.. mange rare tanker som kom i dag her. Men det er så godt å dele tanker på bloggen. Nå har jeg gått fra depressive tanker til, "Hmm.. lurer på om jeg skal skrive litt videre på boka mi". Og det er jo positivt. Flink jente, gå i gang og skriv videre. Ha en flott torsdagskveld!

P.S: Boka mi heter forresten det samme som bloggen min: "Ikke noe mindre kvinne" Dette er fordi jeg vil vise verden, og meg selv, at jeg er ikke noe mindre kvinne selv om jeg ikke har barn. Jeg er bare en kvinne som venter på å gi kjærligheten sin til et barn som trenger det. Et barn som kommer til å bli elsket betingelsesløst av sin mamma.

Sprekk...

Huff... i går sprakk jeg totalt. Vi hadde besøk av et vennepar som alltid ønsker å ha masse godteri til stede når vi spiller, så da tenkte vi at vi skulle kjøpe en del. Jeg hadde jo ikke tenkt til å spise mer enn 60 gram chips eller noe, men det sto på bordet. Fristende som FY! Og jeg var tilbake med den dumme "vanen" der man spiser og spiser uten at man tenker over det. Er jo så teit egentlig, for godteriet er jo godt bare i det ene sekundet du har det i munnen - og så er det ikke godt lenger...

Jeg spiste alt for mye. Jeg så ikke på hvor mye vi konsumerte en gang, men det var maaaasse!! Så i dag kjenner jeg at den vonde følelsen sniker seg på. Dagen derpå følelsen, men jeg kan ikke si at fylla har skylda... desverre... Men men... Av og til sprekker man, og så kan man tenke - det er 1 år siden jeg spiste så mye godteri. Jeg måtte jo knekke en eller annen gang. Og jeg må innrømme en ting: Fy søren så godt det var når jeg spiste. Hehe.. Orgasmisk godt kan jeg faktisk si. Haha..

Men i dag er det 1.april, og 5.april er det veiedag. Håpet mitt er å klare en vektnedgang på 400 gram fram til da, det vil si at jeg bør veie 94,6 - Det hadde vært flott hvis jeg klarte. Kanskje litt optimistisk - men vi får se:)

Håper dere andre får en flott dag, skal spille mario kart nå og så skal jeg trene på sykkelen senere idag - hvis jeg orker - har hatt veldig mye vondt i hodet i det siste så håper den er over nå:)