For over tre år siden møttes vi igjen..... og ble forelsket. To bestevenner ble da sammen, og en liten stund etter var vi gift.
Etterhvert kom drømmen om noe mer. Så vi startet ivrige og ventet med spenning og glede, men jeg visste med meg selv at noe var galt. Og vi ventet og ventet..
10 % av de som prøver vil ha problemer med å bli gravide. Vi er blant dem....Så vi har startet på en lang og vanskelig reise inn i det ukjente. Vi gjennomgikk prøver og tester, og svarte på mange og vanskelige spørsmål. Og vi gråt, og vi ventet.
Og så kalte de det uforklarlig barnløshet, infertilitet. Jo lenger tiden gikk jo flere råd fikk vi: ..."om du slutter å tenke på det så blir du gravid"......."du er jo så ung"...."bare adopter, da blir du gravid"...."slapp av"...Det vi trenger er vennskap, medfølelse og støtte, du kan ikke gi oss svar. Veien må vi gå for å se.
Fremdeles venter vi, og innimellom skal vi være arbeidstakere, venner, familiemedlemmer, kjærester. Vi skal feire jul, påske, 17. mai....reise på ferie..
og vente... og vite at vi skal komme i mål en gang... på en eller annen måte... vi vet bare ikke hvordan enda.
Hvor lenge var dere sammen før dere giftet dere? :)
SvarSlettHei Sara:) Vi var sammen bare ni måneder før jeg sto brud og han brudgom... Men en liten bisetning må komme etterpå: Vi var bestevenner i seks år før den tid, og brukte denne tiden på å finne ut om vi virkelig ville satse (av redsel for å miste vennskapen hvis det ikke gikk). Så derfor giftet vi oss raskt, fordi vi begge visste at dersom vi ble sammen så var det for resten av livet:)
SvarSlettÅåh, så koselig :)
SvarSlettJeg har vært sammen med kjæresten i snart to år. Skulle gjerne giftet meg med han. Hehe. Men folk ville vel sagt at jeg er for liten! Men han er en del år eldre enn meg, så jeg har alltid følt meg eldre enn det jeg er! Hehe. Dumme alder ;)